Erla in USA

Moab, Utah 30. maí til 1. júní

'Eg var löngu búin að skrifa síðustu færslu, en setti hana ekki strax á netið. Við erum bara ekki i netsambandi, en ég sit hér og skrifa blogg sem birtist um leið og við komumst i "menninguna". Og þá hendi ég nú líka inn þessari gömlu, en þá var ég ekki búin að finna islensku stafina!

Við erum i Moab, gistum i þessum fína bústað sem er miklu betra en hotelherbergi. Moab er þekktur fyrir mjög gott útivistarsvæði og 3 þjóðgarðar eru i næsta næsta nágrenni við bæinn. I gær fórum við í rafting á Colorado River. Rosalega gaman og íslendingarnir (ekki samt allir) voru einu i bátnum sem létu sig hafa það að synda i ánni, sumir tvisar (Ari)! En það þurfti nu ekki að hoppa útí, við urðum alveg rennandi blaut i stærstu flúðunum en þegar hitinn er um 30 gráður var það nú bara hressandi.Það var stoppað á leidinni og boðið upp á hádegisverð á búgarði við ánna, allt rosalega flott og vel skipulagt hjá ameríkanum.

Í dag var svo farið í hjólaferð (Mountain biking). Við vorum búin að panta sólaruppkomuferð i Canyonlands þjóðgarðinum og vissum eiginlega ekki annað enn við ættum að mæta 5.30. Við vorum þau einu i ferðinni og fengum með okkur 2 eldhressa leiðsögumenn sem höfðu gaidað um marga þjóðgarða, hjólað i Boliviu, Alaska og kölluðu ekki allt ömmu sina. Fyrst keyrðum við i klukkutima inni Canyonlands og þegar útsýnið var alveg stórkostlegt var stoppað. Við fengum stóla og settumst bara og nutum náttúrufegurðarinnar og sólaruppkomunnar. Á meðan var grillað brauð i morgunmat með allskonar áleggi, kaffi og ávaxtasafa, og stjanað við okkur á báða bóga. Svo var hjólað af stað, einn hjólaði með okkur, hinn keyrði bilinn á eftir! En alltaf svo langt á eftir að við hvorki sáum hann né heyrðum, nema þegar okkur vantaði eitthvað þa bara biðum við! Þetta voru svona um 30 km sem við hjóluðum i frábæru landslagi. Fyrstu 20 km gengu mjög vel (þetta var fjölskylduferð og mikið niður á við, en eg held nú að við hefðum ekki farið ef við hefðum vitað hversu löng og urðótt leiðin var). Hann sem hjólaði með okkur heillaðist þvílíkt af Orra, hafði aldrei séð svona litinn strák hjóla svona hratt og af svo miklu öryggi. Lét taka mynd af sér og honum á símann sinn því hann var fullviss að hér kæmi tilvonandi heimsmeistari í fjallahjólreiðum! Bara fyndið, og Orri hjólaði hraðar enn allir i 20 km, þá flaug minn á hausinn og meiddi sig! Ekkert svo alvarleg, en skrámaðist töluvert.Það var auðvitað margoft búið að reyna að fá hann til að minnka hraðann, enn hann var orðinn leiður á að hjóla og ætlaði bara að drífa þetta af. Hann og Erla fengu því far með bílnum niður það brattasta og svo hjóluðu þau með okkur síðasta spottann. Ari tók hins vegar hjólaferðinni með ró, kvartaði ekkert og var seigur , og hann komst alla leið niður á hjólinu!! 'Olíkir bræður!!Alveg frábær og eftirminnileg ferð, og ekki svo heitt fyrr en undir lokin (það var iskalt þegar við byrjuðum að hjóla).

Við erum auðvitað lika búin að fara i Arches Þjoðgarðinn og Dead Horse Point (þar hafa verið tekin upp atriði i fleiri biomyndum m.a Thelma and Louise). Gengum 5 km i Arches með lítið vatn og i yfir 30 stiga hita! Það var laaaangt, en það sem beið okkar var ógleymanlegt!

Nú er ferðinni heitið til Monument Valley, frægt sem bakgrunnur fyrir marga vestra með John Wayne. Skrifa seinna um það. I augnablikinu erum við i Grand Canyon og sláumst um netið með tugum annara ferðalanga, myndir koma því þegar við komum til Las Vegas á föstudaginn. Allt gengur rosavel og við höfum það alveg eins og greifar.

Nå er det virkelig på tide at jeg skriver her igjen, det har vært altfor lenge siden sist!! Januar gikk kjempe fort, med tanke på at jeg trodde det kom til å bli en lang måned. De siste ukene har jeg gjort kjempe mye gøy og jeg har møtt på noen få hindringer også. Jeg har fått merke hvor seriøst de tar sport, og virker ikke som de tenker over at de kan såre andre før noen sier i fra. Jeg endte med å slutte på basketball i starten av januar og jeg har ikke angret siden. Jeg har fått mer tid til å gjøre det bedre på skolen og være med venner, og jeg nyter det fult ut!
Jeg har tre venner som er de beste vennene jeg har fått her og de er Karely, Jade og Cortny. De er tre fantastiske jenter med masse liv og røre!

Jade, meg og Cortny!


Karely og meg!

Jade er freshman, Cortny er sophmore, Karely er junior og jeg er senior. Så vi dekker alle klassene. Og den siste måneden har vi gjort mye rart og morsomt sammen. Jeg har overnattet hos Jade et par ganger og en gang overnattet Cortny også. Vi endte med å lage liste over alle ting jeg ikke har prøvd, for det meste mat, og det faktisk en ganske lang liste. Det er morsomt å tenke på at Kimball er så lite at det er egentlig ingenting å gjøre her, og en søndag så kjørte jeg, Jade og Cortny for mesteparten av ettermiddag og gikk på kino på kvelden. Og det tar ikke lang tid før du har kjørt alle veiene og nesten rundt byen.
Mens jeg har vært her, har jeg merket at en del folk her er veldig trangsynte, og noen er MYE mer enn andre. Enkelte er veldig rasistiske også, og noen er det uten at de vet det. En lærer jeg har er en av de mest uvitende rasist, trangsynt og patriot jeg noen gang har møtt, men hun har et hjerte av gull og mener alt vel. Men jeg og Karely har henne sammen i Amerikansk Historie og det er noen syke kommentarer hun kommer med som jeg får helt sjokk av å høre. Et godt eksempel var når vi drev å diskuterte valgkampanjen og hun fortalte oss om at det var en mail som gikk rundt om Obama. Hun fortalte hvordan stefaren hans er muslim og at folk er ikke helt sikre på om Obama snakker sant når han sier at han er kristen og ikke muslim, siden han har muslimske kontakter. Når jeg hørte det, så tenkte jeg at det er jo bare flott det at han litt forskjellige kulturer og religioner i seg. Men neida, hun syns det virket skummelt og at Obama derfor ikke var helt til å stole på, og så hører man en i klassen si; "Er han terrorist da eller?" og jeg tenkte at hun skulle slå hardt det på det, men hun sa bare; " Sannsynligvis ikke". Hva er det for et svar?!! Jeg merker at hun ikke liker ting som er utenfor USA. Jeg har henne i sosiology, og hun og jeg har en del ulike synspunkt på saker og ting. Men man må alltid huske på at hun er uvitende, hun vet ikke hva som er der ute og hun mener ikke noe vondt med det.
Jeg og Karely har tre timer sammen i løpet av dagen og i biology er det oss to og en annen jente og resten gutter. I den klassen har Karely alltid morsomme svar og hvis hun vet noe så ser læreren bort på meg og sier "hvordan visste hun det?" sarkastisk. Karely har vanskeligheter med å huske navnene på læreren og i biologien så sier hun ofte bare mr. til mr. Perlinski og da svarer han alltid bare Karl, i stedet for å si hele navnet hennes.
På 1 februar så hadde jeg og Karely på oss grønne t-skjorte for å vise at vi er imot global oppvarming. I morgen er det Valentine's Day og vi jentene skal gi hverandre gaver og slikt!
Her er noen bilder fra bade skolen og utenfor:

Se så sterk!


Karely er utrolig flink til å tegne!


Go Longhorns!


Us girls!


Friends!!

Nå er det endelig juleferie. Desember har vært en kjempe travel måned og masse å gjøre på skolen. Den siste uka på skolen så hadde jeg minst to prøver per dag, utenom fredag, hvor vi så på skolespillet, dro på kino å så Fred Claus og hadde en stor julemiddag på skolen. Rett etter skolen hadde vi basketball kamper, også klokken ni var det Winter Formal, så det var en travel dag men veldig gøy!
Når jeg kom hjem fra Winter Formal, så kom Karen og Matt bare en halv time etter meg og litt senere kom Casey, så det ble en lang natt.

Meg på vinterformal!

Julaften var ganske rar, vi dro i kirka og hadde en god middag, men jeg syns det er mer stemmning over julaften i Norge enn hva det er her. men julemorgen var kjempe spennende! Alle hadde på seg pysjen sin og var klare til å åpne gaver klokken ni. De måtte komme å vekke meg og Jenny. Jenny kom på dagen på julaften, hun er bare et år eldre enn meg og kjempe koselig jente! På jule morgen måtte jeg være nissen, siden jeg var yngst. Det var helt nytt for meg å være yngst i en så stor familie, og jeg syns det var stas at de ville la meg dele ut gavene:D Jeg fikk masse fint. Fra mamma og pappa i Norge fikk jeg en North Face-jakke, den var kjempe fin. Fra brødrene mine fikk jeg et smykke, det var en E i viking rune! kjempe kult! og jeg fikk masse mer!!

Etter kirken på julaften!


Julemorgen! Jeg måtte ha på nisselue siden jeg var den som delte ut gavene!


I full gang med å åpne gaver!

Resten av dagen gikk i å "leke" med gavene vi hadde fått også så vi på mange filmer. Vi hadde også en kjempe god kalkun middag, med alt tilbehøret. Det var kjempe godt!

2. juledag, 26 des., dro vi opp til Loveland for å stå på ski. Vi bodde på et motel i Georgetown, bare 20 minutter fra Loveland skiarea. Jeg satt på med Matt, Karen og Casey, vi hadde det kjempe gøy! Vi stoppet i en stor sportsbutikk i Denver på veien oppover, hvor Casey kjøpt alt nytt, jakke, skibukse, hjelm og skibriller. Ikke måte på.
Første dagen på ski, var vi oppe tidlig og vi leide slalomski. Jeg og Casey kjørte sammen siden vi hadde bestemt oss for å prøve de svarte løypene senere på dagen. Men etter den femte tur, falt Casey og fikk skulderen ut av ledd igjen! Han gjorde for første gang nå i august. Heldigvis var snø patruljen rett bak oss, så de kom til unsettning! Så det ble ikke noe mer skikjøring for Casey resten av turen;

Stakkars Casey!

Andre dagen på ski var det knall vær!

Sol og knall blå himmel!

Selvom det var sol og knall blå himmel så var det kjempe kaldt! Det var mer enn 20 minus grader Celsius og vind. Denne dagen kjørte jeg alene, siden Casey var skadet og ingen andre ville kjøre svarte løyper med meg. Så jeg kjørte med musikk i ørene og det var veldig greit. Jeg fikk kjørt masse, men rundt 12 begynte jeg å bli veldig kald, så jeg bestemte meg for å gå inn i kafeterian der Jenny, Casey og bestemoren var. Da jeg kom inn merket jeg at tærne mine var veldig kalde, så jeg tok av meg støvlene. Det var da jeg merket at tærne mine var helt frosne og det gjorde kjempe vondt, og jeg sleit virkelig med å varme dem opp selv, så det endte med at jeg hadde dem under Casey's lår for 15 minutter tror jeg. Etter å ha spist lunsj, bestemte vi oss bare for å dra hjemover, alle var kalde og hadde egt fått nok av kulde og vind!

Så var vi hjemme igjen, og nå var det dager vi kunne bare ta det helt med ro. Jeg hadde trening den 29. desember, noe som egentlig ikke var så veldig motiverende.

Så var det tid for nyttårsaften! Jeg trodde at i USA så var nyttårsaften feiret stort, men der tok jeg feil. Det virket som om det var bare som en og en annen dag i Kimball. Men jeg overnattet hos Jade og på kvelden dro vi over til Cortny hvor også Stephanie var. Vi så på filmer og tok masse bilder og koste oss masse. Det var en veldig koselig nyttårsaften, selvom jeg savnet fyverkriet, kalkun middag og bare hvor mye stas det var at ett nytt år var like om hjørnet!

Jade og jeg!


Cortny, Stephanie, Jade og meg!

Nyttårforsetter:
- Skrive oftere blogg!
- Få bedre reflekser
- Slutte med dårlige uvaner
- SE LYST PÅ LIVET!

                                                      PEACE!